en aldri så liten oppdatering

Maja sin forrige kontroll var på UNN 18 og 19 juni, alt gikk som planlagt der og vi reiste hjem klare for sommerferie. Mandagen etter dro jeg og jentene sørover for å tilbringe tre uker i lag med familie og venner rundt på Øst-, Vest- og Sørlandet. Samme dagen kom telefonen fra Dr Trond på UNN om at de hadde funne noe gruff i fjeset på Maja i MIBG – scanninga. De klarte ikke å se hva det var bare at det var noe der. Jeg kjente at verden raste litt sammen, for dette kunne være ett hakk nærmere stupet eller det behøvde ikke være noe i det hele tatt. Første tanken min var at vi bare skulle pakke lekene å returnere til UNN, men etter litt diskusjon med Trond blei vi enige om at vi skulle være tre uker på ferie som planlagt og dra rett i MR når vi var tilbake i Bodø. Som Dr Trond så fint sa det: Han ville jo ikke ødelegge ferien vår….. Som om ikke denne telefonsamtalen gjorde noe med feriefølelsen. Det er ikke så ofte jeg har tenkt (og sagt  til Dr Trond sin fortvilelse) at det hadde vært fint om han bare hadde jugd litt i allefall til vi var hjemme igjen. Men er jo ikke sånn det funker og heldigvis for det egentlig. Så nok en gang var det vare å bite tenna sammen og forberede seg på å ta det som eventuelt måtte komme.

Maja hadde fått time til MR hjemme i Bodø noen dager etter vi kom hjem og det var stoooor lykke når de ringte å sa de ikke fant noe  på bildene. Funnet på MIBG var med andre ord falsk alarm. LYKKE

Så pr i dag er hun fortsatt kreftfri noe vi er evig takknemlige for. Men selv om kroppen er fri for kreft er Maja langt fra frisk. Senskadene melder sin ankomst stadig og Maja har utrolig mange utfordringer som setter sitt preg på hverdagen.

 

Som sagt var ikke noen drømme start på ferien og jeg måtte virkelig gå i meg selv for å snu fokus. Mest ville man jo dra hjem å få sjekka det ut, men jentene hadde jo gleda seg så masse til alt vi skulle gjøre og alle folka vi skulle treffe. Så her var det bare å bite tennene sammen og fortrenge frykten over hva vi kunne ha i vente når vi kom hjem. Etter ett par dager litt nede i kjelleren klarte jeg og snu tankene mine over på at om det virkelig var så ille at det var ett nytt tilbakefall på gang ville dette mest sannsynlig være siste sommeren vi hadde i lag med Maja og den skulle leves og huskes – gode minne skulle lages. Så med det fokuset funka det fint å være på tur og vi storkosa oss. Turen starta på telttur til Lisberg, vi var i Sommarland i Bø, dyreparken i Kristiansand, på Pippi-festival i Skånevik og Akvariet i Bergen. Vi storkosa oss og lånte gjesterom hos familie og venner (fantastisk kor mange flotte folk vi er så heldige å kjenner) Så det var tre uker med mye moro, kos og gode venner/familie.

Etter en liten uke hjemme var det tida for å dra til Snåsa i bryllupet til Anna Kristine og Isak. Jeg hadde fått det ærefulle oppdraget å være forloveren til Isak og jentene var brudepiker. De fineste i verden selvsagt. Vi hadde en flott helg i Trøndelag sammen med supertantene som var med som barnevakter.

Etter flotte uker i lag med meg på ferie var det tid for nye ferieuker i lag med pappa og Elisiv. Første halvanna uka var Maja alene på tur med de for Malin dro til Pappa Ove på ferie. Maja var på Tusenfryd, besøkte tantene og på en aldri så liten Harryshopping (smågodt er stas). Var en sliten men fornøyd jente som kom hjem

Malin kosa seg med lillesøster Emma,  var hos Besten i Rugsund og på overnatting hos kusine Frida, hu var oxo veldig fornøyd med ferien.

Andre helga i pappaferien skulle jeg ha jentene for PI og Elisiv skulle i bryllup, da dro vi på den årlige uoffisielle turen med fine folk i Barnekreftforeninga til Ballangen. En super helg med mye bading, grilling og kos.

Så var jentene klare for ei uke ferie til i lag med pappa. Da kosa de seg i finværet i Sverige.

Så sommeren har bestått av mye farting og opplevelser. Men det har vært mye innlagt hvile i mellom slagene sånn at Maja har hengt med på tross av dårlig form.

Nå er nytt skoleår i gang og det var en tøff opplevelse for Maja. Det er ikke bare bare for en 9 åring å se at man ikke er og funker like godt som de andre i klassen. Men vi har heldigvis et kjempe samarbeid med skolen og dagen blir tilrettelagt så godt som mulig for at frøkna skal få med seg så mye hun klarer.

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *