Tirsdag 2 juli

Tirsdag 2 juli:  HIPP HURRA FOR MAJA SOM BLIR 8 ÅR I DAG…. Vi er så utrolig takknemlige for å få feire enda en bursdag med prinsessa vår, det er langt i fra noen selvfølge dessverre..

Selv om det ikke blir noen drømme feiring i dag, skal vi ta det igjen når vi kommer hjem. Dagen tilbringes på isolat med morfin og tilbakeføring av stamceller.

 

På søndag blei vi overført fra NLSH til UNN. Siden Maja sine blodverdier er så lave blei det med ambulanse og ambulansefly. En ny og interessant opplevelse. Maja storgleda seg og jeg grua meg.  Da vi var på tur inn i flyet la i grunn Maja lista for en fin tur, da hun opplyser alle om at mamma er dritredd for å fly så det kunne være fint å finne frem en spypose. Jada fint med barn som tar ansvar og ordner opp. Men turen gikk over all forventning, så vi kan vel bare konstatere at  privatfly kler oss =)

 

Da vi kom på barneavdelinga på UNN var det veldig uklart om hvorvidt Maja skulle isoleres eller ikke. Så vi måtte pent holde rommet til Dr Knut Helge kom for å skrive oss inn. Maja sitt humør gikk rett i kjelleren, hun syns livet var kiipt og la seg til å sove. Etter 4,5 timers soving kom legen for å sjekke oss inn. Fra og ligge i senga og se skikkelig groggy ut kom formen og humøret sprettene da hu fikk lov å gå på lekerommet og Dr Knut Helge var uten tvil søndagen store helt.

 

I går skjedde det ikke de store tinga her. Maja fikk antibiotika og vi var på tre timers trilletur i finværet. Vi gikk innom botanisk hage og Maja storkosa seg med blomster, huske og spreder. Hun fikk erfare at når man står med ett bein på hver side av sprederen ja da blir man faktisk pissvåt.. men moro var det.

 

Det har vært en del frem og tilbake om hvor strengt regime det skal være rundt isoleringa av Maja mens vi er her. Og jeg var nok på grensa til å bli en vanskelig pårørende i går. Men det var så mange ting jeg stilte meg tvilene til og som jeg ikke syns var til Maja sitt beste. Men siden ingen av de legene som kunne avgjøre noe om det var på jobb i går kveld, gjorde vi som vi fikk beskjed om å tusla inn på strengregime-isolatet.

 

Dagen i dag starta med en prat med doktor Joggi på telefonen. Selv om ikke han far gjort noen med hvordan de velger å gjøre ting her i Tromsø lengre, var det godt å bare få lufta hue litt. Å faktisk få bekrefta at man ikke var helt på jordet. Heldigvis hjelper det å protestere og sette spørsmålstegn med det tingene man ikke er enige i. For  etter at Dr Tove hadde diskutert litt med kollegaer på Riksen, blei isolatet opphevet. Det vil si Maja må holde seg på rommet, men jeg får gå ut og hente mat kaffe osv. Gjør livet litt enklere her inne. Mulig oppholdet vårt blir litt korter enn tenkt også, men det tar vi som det kommer.

 

I tolvtida begynte Maja å få premedikasjon blant anna Morfin, Stesolid og Zofran. Hun slokna ganske så fort og fikk ikke med seg at folket fra blodbanken kom med stamcelleposene. Hun sov seg gjennom første posen med stamceller, under den andre var hun våken innimellom  var av og til med i praten.  I grunn godt for hu at hu sov, da det kan gi litt ubehag mens transfusjonen pågår. Alt gikk heldigvis helt etter boka.  Hun blei som forventet litt kvalm og underveis og etterpå har hun trengt litt O2-hjelp. Etter hu fikk spydd seg ferdig sovna hu igjen. Tegner vel med det blir en slapp ettermiddag.

 

 

Prinsessa slokna fort av morfina

Stamcellene på tur inn

Godt med litt hjelp når O2-metninga faller

Maja ville i kapellet for å tenne lys for englevennene sine

– et for Vida og ett for Maria….



 

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *