Torsdag 6 juni

Torsdag 6 juni: på mandagen starta vi det neste kapitlet i Maja sin behandling, nemlig MIBG-behandling på Riksen. Etter å ha avlevert Malin hos supertantene på søndag var vi klare for 7 flyet til Oslo. Det var veldig så tidlig, men vi kom oss opp og med flyet. Klapp på skuldra til oss alle der vi tusla i regnet på flyplassen. Turen gikk bare fint og Maja digga både togturen og trikken STAS. Da vi kom ut fra Oslo S er det plutselig noen som pirker meg på skuldra og det står det en eldre mann som unnskylder seg litt fordi han tar kontakt med oss ukjente menneskene. Men han så Maja og måtte bare. Han fortalte han hadde fått kreft for 40 år siden og han sto her lys levende fortsatt, det var noe vi måtte tenke på om dagene var litt grå – det er håp. Etter å ha snakka litt med han gir han Maja 200 kroner som hu skal ha å kose seg for på sykehuset. Snakk om en god start på dagen, vi lika solskinnshistorier  med håp i =)

 

Vi  blei tatt i mot av verdens skjønneste sykepleier på avdelingen – Grete. Som faktisk huska oss fra sist vi var her ( det er 4 år sia)- veldig koselig. Vi hadde ikke så mye program på mandagen anna enn blodprøver og innkomstsamtale. Så Maja hadde masse tid til å være på lekerommet. Vi fikk ettermiddagsbesøk av Trude, Richard, Emma og Oscar. Var godt å se de før de stikker på ferie.

 

Behandlinga Maja får her gjør henne veldig radioaktiv og hun er strålefarlig for oss som er rundt henne. De to første døgnene er dosen høyest og de hvitkledde ønska ikke at Pue og jeg skulle være i lag med henne da. Da strålinga på kortsikt kan gjøre oss sterile og på langsikt være kreftfremkallende. Derfor ble mor og far spurt om de ville være med ned å være i lag med Maja på isolatet. Maja lurte jo veldig på hvorfor hun var farlig for mamma og pappa, mens mor og far får være der. Så jeg forklarte at det ødela mammacellene og pappacellene, og da nikket hun overbevisende å sier at mor og far skulle jo ikke ha flere barn. Men så ser jeg horna tyter ut av panna på hu og gliset sprer seg : men mamma du skal jo heller ikke ha flere barn, for du har nok med de du har, så du kan bare være der du oxo =)

Måtte le litt da ja. Men når jeg forklarte at vi om mange å kunne få samme sykdommen som hu  har var det ett veldig godt alternativ at mor og far kom. Vi er veldig glad for at de stiller og for Maja så er det det aller beste når mamma og pappa ikke får være der.

 

Etter endt sykehusdag på mandag dro alle minus meg til Aker brygge på å spise pizza på Peppes. Takker være ei fantastisk flott servitør dame fra Harstad, blei det en opplevelse for Maja. Hun fikk være med å servere og var med på kjøkkenet og jobbet i herdig. Lønn fikk i form av gratis pizza og is – en god dag.

Mens de kosa seg på pizzatur, var jeg så heldig å få besøk av Alex, en god kompis fra HV. Det er ikke så ofte vi ses, men utrolig koselig når vi først får det til =)

 

Tirsdag startet med cellegift inne på avdelinga, i to tida blei vi flyttet over på isolatet. Da var det tida for Pue og meg å forlate sykehuset. Litt rart å dra fra henne, for det er første gangen sia hu blei sjuk at vi ikke få være med på behandlinga, men samtidig ikke noe stress fordi vi veit hu har det flott i lag med mor og far. Pue dro hjem til Malin og jeg dro til Linda for å campe der til morran i dag. Jeg var så heldig at Cecilie kom på besøk i den tida jeg sku reise fra Riksen så da fikk jeg både privatsjåfør og kaffedate – perfekt. Godt å koble ut litt når man alikevel ikke får delta, så dagene hos Linda var fulle av venninneskravling shopping og kos… ege og jeg fikk til og med kjøpt Maja nytt rosa hår.

 

Det tok ca to timer å få den radioaktive væska inn, det gikk bare godt og heldigvis funka kvalmestillende. Så ingen kvalme eller oppkast. Dette er en veldig snill behandling som ikke gir noe smerte og lite eller ingen bivirkninger. Så frøkna er i god form og hun klager som vanlig lite. Selv om dagene er lange og det er litt NM i kjede seg, går nå timene og dagene. Heldigvis får hun lov å være ute der det ikke er folk, så vi er nå å tusler i området.

Dagene uten mamma gikk veldig fint, selv om hun ringte støtt og stadig bare for å si at hu savna meg eller var glad i meg eller hadde noe å tilføre på handlelista. Hu kosa seg i lag med mor og far. Men jeg måtte flire når hun ringte meg i går for å spørre om jeg kunne gjette hvem hu hadde hatt besøk av. Jeg kan levende forestille meg det lykkelige smilende fjeset i andre enden da hu fortalte at Dr Joggi hadde vært innom å hilsa på og at han skulle kom igjen når jeg var tilbake på sykehuset. Joggi er Maja sin fantastiske flotte lege hun har hatt i fire år på UNN, men som dessverre for oss begynte her på Riksen føre jul. Vi skulle gjerne tatt han med tilbake til Tromsø, men har vel full forståelse for at han vil være her.  Maja foreslo den geniale løsningen at vi bare kunne putte han i kofferten og vips så var han med tilbake, men vi har vel ikke helt trua på at det funker. Gjensynsgleden var i allefall stor og akkurat nå er det jo flott  at han er her, sia vi kom etter han =)

 

Alt går så langt etter planen verdiene synker som forventet og vi blir godt i varetatt av alle. Maja får masse skryt for at hun er så snill og flink og aldri så lite sjarmerende. Så da er vel alt som det skal.

Vi regner med vi får dra hjem på mandag eller tirsdag. Litt avhengig om stråleverdiene er lave nok.

I dag skulle vi dratt på familietur med Barnekreftforeninga til Oslo for å være på The Attacking Viking Challenge 2013 på i morra og Tusenfryd på lørdag. Men siden vi er på Isolat blir det ingen tur dit for Maja. Litt dumt siden man hadde gledet seg til tur, men heldigvis har vi noen flotte venner i den store kreftfamilien som tilbydde seg å låne Malin i helga, så hu skulle få komme seg på tur. Blir ikke helt den familieturen som var planen, men når man får låne en ny familie er det minst like bra. Vi er kjempe takknemlig, så tusen takk Hilde og Therese med mann og barn for at dere er dere. Jeg har sett  noen bilder så langt fra turen og  det er en strålende lykkelig fornøyd Malin som storkoser seg på tur med bestevennene sine.

Det gjør så  utrolig godt i mammahjertet og Malin fortjener virkelig en sånn her god opplevelse. (var litt stort å få dra til Oslo uten mamma og pappa for å si det sånn) og på lørdag blir jeg med de til Tusenfryd og det gledes.   

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *