Mandag 3 september

Mandag 3. september: Dagene tusler i vei med lavdose cellegift, kvalmestillende og antibiotika. Maja er i varierende form og mye sliten. Hun prøver seg på skolen stort sett hver dag, men er ikke lenge i gangen. Noen dager en time andre to og noen dager holder det med kun spisefri… Heldigvis at vi  bor så nære skolen at vi kan gå hjem å vente på at hun kommer etter. Hadde vi bodd lengre unna måtte vi nok ha vært på skolen, for det er Maja sin trygghet å vite at hun kan gå hjem når hun kjenner hun er sliten.

Frøkna er fortsatt ganske så ambivalent og veien er kort mellom tårer og smil, noe det av og til er vanskelig å forholde seg til. Hun har i det siste tenkt og snakket masse om hun er redd for å dø, hun har mareritt og sover dårlig. Så er sjelden vi ikke er oppe i lag med henne i løpet av natta. Det er heftig å være mamma og pappa og skal trøste en 7 åring som er redd for å dø. Hun har jo opplevd å miste så mange av vennene sine og hun veit hun ikke har noen garanti for at hun er heldigere.. men vi prøver så godt vi kan å trøste, mens angsten nesten tar oss… er vel ikke noe vi er mer redde for, men må jo prøve å tenke positivt…

Maja syns det var stas å begynne på skolen igjen, men det er masse utfordringer der også. Hun har begynt å bli veldig oppmerksom på at hun ikke henger med på samme nivå som de i klassen, både fysisk i leken men også i samspill med de andre ungene. Hun sliter med å forholde seg til lek med mer enn en for da blir det lett mye fart og mange inntrykk. Hun er frustrert over å være den som kommer sist, som bruker lengst tid og over å ha følelsen av og ikke mestre situasjonene. Ekstra tungt er det nok for henne når andre unger kommenterer hvor treg hun er og hvor lei de er av å vente osv. Dette gjør at Maja er ofte trist og lei seg og tårene sitter løst.  Gjør ondt i slitne mamma og pappa hjerter det og det er ikke alltid så lett å trøste henne.

Heldigvis er det oppturer innimellom og Maja har en egen evne til å nyte de. Hun storkoser seg med venner på besøk og selv om tempo stort sett er lavt og det blir mye sofasliting og TV-kikking , er vi imponert over  hvor omsorgsfulle Maja sine venner er. Ingen sure miner og er hun helt ute av drift leker de bare litt med Malin mens Maja ligger på lading.

Vi har hatt familie forøkelse den siste uka. Maja har fått seg en undulat som heter Polly, hun er hvit og turkis og super søt. Dagene går med til å prøve å temme den, Maja syns nok det går litt sakte, men det er stor stas når den slippes løs på rommet hennes og den kvitrer av glede =) Malin har fått seg ny hamster, en søt liten skapning som heter Lynet. Han var vi på Fauske og henta sist mandag og jeg trur det var en mening med at det var fritt for hamstere i Bodø-byen når Malin skulle ha ny. For på Fauske sto det en enøyd hamster og bare venta på jenta med det store hjerte. Da Malin hørte at Lynet var født med et øye som ikke virker var det ikke tvil i hennes hjerte, det var den som skulle være med hjem. Trur damen på butikken blei litt imponert og rørt over Malin sin tanke om at Lynet var verken stygg eller rar. Alle de andre hamstrene så jo helt like ut. Mens Lynet han var både unik og spesiell. Og det var kjærlighet med første blikk. Malin i et nøtteskall, mins hun hadde samme tanken om Glimt da hu mista pelsen..

Maja har begynt I Domkirkekoret og vi er nå spente på åssen det skal gå. Første øvelsen var sist tirsdag og jeg er litt usikker på om hun syns det var artig eller bare skummelt. Jeg måtte i allefall pent sitte i en og en halv time utenor døra å vente, sånn at hun kunne gå om hu ikke orka mer.. Blir spennende å se i morra om hun syns det er mindre skummelt. Maja har også meldt seg på turn i år, men vi har vel ikke så store forhåpninger om at hun blir å bruke plassen sin mye. Men er hun i form en mandag er det jo bare en bonus om hun orker å møte.

Malin har bestemt seg for å slutte i koret. Så i høst er det turn, Taekwon-Do og Cheerleading hun skal drive med. Blir spennende å se om hun syns det er så gøy om hun trur..

Planene videre er vel at det enda ikke er noen plan.  Maja er inne en gang i uka å tar blodprøver og verdiene hennes er bra. Tromsø prøver å få kontakt med NY om videre behandling, men enda er det ikke noe klart. I dag har Maja startet på den fjerde av seks uker med cellegift, etter det er det to uker med høydose A-vitamin. Om bildene som skal tas på UNN om ett par uker (venter på dato) er fine er hun klar for NY. Så da er det bare å vente på dato og en plan… har bare en ting å si jævla venting.. den er så bedriten…

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *