Torsdag 8. juni

Torsdag 8 juni: Maja er stort sett i grei form om dagen, så hun prøver seg noen timer på skolen hver dag. Vi er veldig glade for at vi bor gjerde i gjerde med skolen, for hadde ikke Maja hatt muligheten til å komme hjem i lunsjen å sover/hviler hadde det nok blitt få dager på skolen for henne. Etter mat og hvile er det veldig opp og ned om hun orker å gå tilbake. Men noen timer på morgenen er i alle fall bedre enn ingenting og hun skal ha for innsatsen.

Planen var å dra til Tromsø og starte ny runde med cellegift intravenøst, men på fredag kom kontra beskjeden om at det blir lavdose cellegift istedenfor. Det vil si at Maja kan være hjemme og får cellegiften i kapsler hjemme. Dette er samme kuren som hun fikk i høst og som hun blei veldig lite dårlig av, så vi håper det fortsetter sånn. Enda er ikke blodverdiene hennes kommet seg etter sist kur, så det er stadig påfyll. På mandag var det blodplater og i dag var det Hb’n som var for lav. Så nå sitter vi på sykehuset og venter på at blodoverføringen skal bli ferdig. Maja var litt uggen og trøtt mens blodet gikk inn, så da var det godt å få en seng. Men formen kom seg fort og hun dro rett fra sykshuset på venninnebesøk.

 

Tirsdag var en ufattelig trist dag og en dag vi grua oss til – da skulle Vida gravlegges. I strålende solskinn og med en flott seremoni tok vi farvel med en av de tøffeste jentene vi kjenner.  Det var fryktelig vondt, samtidig som det var veldig godt å få lov til å være der. Det var godt å treffe de andre ”kreftfamiliene” og få være i lag med og klemme på Ivanna, Bjørn og Cecilie.

Maja valgte å bli med til Narvik og hun syns det var fint å få være med å si på gjensyn til en av de beste vennene sine, selv om hun syns det var kjempe trist og innimellom gråt. Etter begravelsen fortalte hun meg at hver gang det blei veldig trist tenkte hun gode tanker om alt det fine hun og Vida hadde gjort i lag og da blei det mindre trist. Hun snakket masse om hvor heldige hun og Vida hadde vært som hadde fått lov å bli venner. Maja hadde med fire roser (en fra hver av oss) som hun la på kista, I tillegg hadde hun tegnet en tegning til Vida som hun fikk legge på kista i lag med en liten lilla ponni og to hjerter med engler på. På tegninga sto det:

Kjære Vida. Du er min beste venn, jeg savner deg. Klem fra Maja

Sov godt fineste Vida..

 

Etter begavelsen møttes noen av kreftfamiliene for å spise før vi reiste hvert til vårt, det var veldig godt både for store og små. Vi blei i Narvik til onsdag morgen og før vi satte nesa hjemover ville Maja innom Vida. Så litt over åtte var vi på kirkegården og Maja fikk tatt sin siste lille samtale med bestevennen sin og sagt skikkelig hadet.

Malin ville ikke være med i begravelsen fordi hun syns det er så fryktelig vondt og trist. Etter å ha bodd i lag i New York har Malin, Ivanna, Maja og Vida blitt knyttet tett sammen og Malin føler hun hadde mistet den ene lillesøsteren sin. Så sammen med sorgen over å miste Vida sliter hun med angsten for at Maja skal bli den neste. Det er ikke lett å være storesøster…..

Mens vi andre var i begravelse hadde Malin sin egen lille seremoni, hun og Renate (som jobber på skola) var i kirka og tente tre lys: ett for Vida, ett for Ivanna og ett for Bjørn og Cecilie.

 

Planen videre er nye blodprøver i morra for å se om hun trenger plater før helga, ellers så venter vi på at blodverdier skal stige til innenfor kravene til å starte opp med cellegift. I uke 28 drar Maja til UNN for å ha scans, noe vi kjenner godt i magen. Vi kjenner skrekken fra sist og kan ikke gjøre anna enn å krysse finga for at de ikke finner noe nytt.

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *